I islamsk tro er renhet (tahāra) mye mer enn bare en daglig vane; det er det første steget for å tre frem for Gud (Allah). Derfor er det et krav at kroppen, klærne og stedet der tilbedelsen utføres, er rene for at tilbedelsen skal bli akseptert. Qur’an viser tydelig både den fysiske og den åndelige dimensjonen av renhet gjennom følgende vers:
«Sannelig, Allah elsker dem som stadig vender tilbake i anger, og dem som renser seg.»
(Surah Al-Baqarah, vers 222)
I islam deles renhet i to deler:
• Ytre renhet: å rense kroppen, klærne og miljøet man lever i for skitt og urenheter.
• Indre renhet: å rense hjertet for dårlige tanker, stolthet og misunnelse.
Muslimer utfører ablusjon (wudu) før de ber de fem daglige bønnene. Wudu er en symbolsk og fysisk renselse som utføres med vann. Dette ritualet hjelper personen med å løsrive seg fra verdens kaos og bringer ham eller henne inn i en tilstand av åndelig konsentrasjon.
I Qur’an er det også tydelig forklart hvordan ablusjonen skal utføres:
«Dere som tror! Når dere reiser dere for bønn, vask ansiktene deres og hendene opp til albuene, stryk over hodene deres og vask føttene opp til anklene …»
(Surah Al-Ma’idah, vers 6)
Grunnleggende trinn i wudu:
- Intensjon og hender: Prosessen begynner med intensjon og ved å vaske hendene.
- Munn og nese: Munnen og nesen skylles med vann (gir friskhet og hygiene).
- Ansikt: Hele ansiktet vaskes.
- Armer: Armene vaskes sammen med albuene.
- Hode og ører: Hodet strykes med våte hender, og ørene renses.
- Føtter: Føttene vaskes sammen med anklene.
Ifølge islam er vann livets kilde og det største middelet til renselse. Men når vann ikke er tilgjengelig, brukes tayammum (symbolsk renselse med ren jord), som understreker betydningen av intensjon. Dette viser at hensikten med renhet i islam ikke bare er å «bli våt», men å oppnå disiplin i åndelig renselse.